Askim, Stjørdal, Stavanger, Oslo, Vestby. Nei, jeg snakker ikke om Swingersklubbens treffesteder, men heller om min fetisje for tilholdssteder. Forandring fryder, men mange av de nevnte stedene hvor jeg har tilholdt meg var ikke på grunn av forandringer. Det var rett og slett på grunn av nødvendighet. Rart å tenke på egentlig. Her går man rundt og drømmer om å bo her og å bo der, men til syvende og sist er det andre krefter som bestemmer hvor du ender opp. Blæh, nok om det.

Mitt foreløpig siste stopp før verdensherredømme med tilhørende toppleilighet (med panoramautsikt over Atlanterhavet) i FNs hovedkvarter, er «byen» Vestby. Vestby kommune, med Vestby som kommunens sentrum, er et 133,9 km² jordstykke stappet med 14 373 nordmenn og asylsøkere. Kommunen rommer i tillegg til den nye E6 med fartsgrensen 100 km/t også idylliske Son og Hvitsten samt andre skogsområder. Ikke det første stedet du tenker på når du har ferie, men (og da spesielt de som kommer nord for Ski) det er ikke til å unngå når man tar seg en harrytur til Svinesund.

Da jeg skulle prøve å avdekke det som er å avdekke av tettstedet Vestby, tok det ikke mere enn ti minutter. Om det betyr at stedet er like stort som en dobbelgarasje eller at stedet er forbeholdt nyttedyr i kommunens planer, skal jeg ikke gå nærmere inn i. Vestby, stedet for deg som ikke har noe sted å gå til, stedet som har flere kuer enn mennesker, stedet hvor jeg bor. Vestby, my second home.

Teksten har blitt lest 29 ganger, men kun 1 i dag. Trist, altså.