Husker dere den store dagen jeg snakket om i prologen? Vel, den er her. Den er nå. I dag kommer enda en ny person inn i rekken av foregående og nåværende 30-åringer. I dag blir jeg 30 år. I dag er jeg voksen. Endelig er jeg voksen.

I løpet av de 30 årene jeg har overlevd på moder Jord, har jeg til gode å virkelig leve livet. At det har vært 30 år, men likevel ikke har gitt resultater i form av å føle meg levende er litt trist å tenke på. Å føle seg levende er egentlig å føle seg fri. Men hva vil det si å være fri? Fri i sinnet, fri i hjertet og fri i kroppen. Fri ikke i betydning av å være alene, men fri i betydning av en lettelse, en bekymringsløs tilstand. Fri fra alt, men likevel med alt. Hvem og hva kan gi meg dette livet som jeg i 30 år ikke har levd?

30 år. Lange år, men også korte år. År som man har hatt tid til å leve, men som man nå angrer på at man ikke gjorde. År som er forbi, og år som alltid er borte. Skal det gå 30 år til før man forstår? 30 år. Det er mye det. 30 år. 30 år i en drøm, 30 år med et ønske, 30 år i vente.

Teksten har blitt lest 20 ganger, men kun 1 i dag. Trist, altså.