Vel, i forbindelsen med at den store dagen nærmer seg for meg, kaster jeg meg like gjerne på den høye bølgen av bloggere rundt om i verden. Målene er å få over 1 000 000 såkalte unike lesere innen julaften og å ha en månedsinntekt på like mange nuller. Det skal ikke være så vanskelig, tror jeg.

Så, hva er det som er så spesiell med denne bloggen da? Hva er det som skiller den, gjør den unik og tvinger den frem og ut av mengden? Ingenting. Ja, ingenting. Jeg liker å holde tradisjonen ved like, og sniker meg derfor rolig inn i den eviglange rekken av anonyme bloggere. Hvorfor gjøre mye for å skille seg ut, når man kan gjøre lite for å passe inn? Derfor vil du i likhet med de andre gjespende bloggsidene finne teite (men personlige) meninger om livet, omgivelsen og resten på denne bloggen. Du vil også finne dumme (men fortsatt personlige) ideer og tanker også om livet, omgivelsen og resten på denne bloggen. Og til slutt vil du finne unyttige (yes, du gjettet riktig, personlige) fortellinger fra hverdagen som utspiller seg med, ved og langt utenfor meg.

Enjoy, og kom gjerne med kommentarer, selv om svar ikke kan forventes. Jeg har da et liv å leve.

Oija, den store dagen. Det får du snart vite.

Teksten har blitt lest 25 ganger, men kun 1 i dag. Trist, altså.