Peppes Pizzas slagord «Den beste tiden er den du deler med andre» synes jeg er et veldig godt slagord. Nå har man i utgangspunktet ikke de store valgmulighetene. Enten er du med noen eller så er du alene. Er du alene, så er du alene, men er du med noen, kan det være én eller flere personer. Noen ganger kan det å være alene ha noe godt ved seg, men jeg vil nok støtte meg til Peppes’ fine motto – det er bedre å være med noen.

For man vet jo at et øyeblikk blir mer verdt når det oppleves med en annen. I tillegg til å kunne snakke om øyeblikket ved en senere anledning så blir også minnet sterkere og mer levende. Tenk på én person. Så tenker du på en opplevelse med denne personen. Du husker det som et spesielt øyeblikk. Tenk nå på deg selv. Tenk så på en opplevelse som du opplevde alene. Du vil oppdage at det ikke er like lett, og opplevelsen vil ikke være like sterk eller levende som det øyeblikket du tenkte over med en annen person. Det er fordi ting må pakkes inn. Øyeblikket må være innbundet. Når omgivelsen i form av en annen person er til stede, vil også øyeblikket bli sterkere. Når man er alene, vil man kun tenke på seg selv og ikke omgivelsen, og når man ikke ser øyeblikket i den omgivelsen det oppsto i, glemmer man ting lett. Har du noen andre med deg, er du mer bevisst på denne persons nærvær og dermed omgivelsen dere er i. Øyeblikket vil sitte lenger i din hukommelse. En annen stor fordel med å være to eller flere, er som nevnt muligheten til å mimre sammen om det senere. Man deler tanker om situasjonen, ler eller gråter om den og tenker på den. Man føler at man har opplevd noe fint sammen. Faren her er at den andre personen kanskje ikke vil oppfatte det samme.

For selv om du syntes at øyeblikket er fint, så kan den andre ikke ha den samme tanken om øyeblikket. Du går rundt og tror at du har delt gode tider med vedkommende, men så viser det seg at han/hun bare var med deg. Altså, bare var der. Bare. Hvordan kan man da vite at «den beste tiden er den du deler med andre»? Det kan være at det er bare du som syns det. Man vet aldri sikker, men hvis man ikke prøver, vil man garantert ikke få vite det heller. Synes du at du har en god tid med andre, så ser jeg ikke noe feil i å være med dem. Hvis de ikke liker det, vil du nok også merke det. Poenget er, trives du med å dele tiden med en annen, bør du ikke la den tiden glippe ut av dine hender. For når den tiden du kunne ha delt med andre er borte, får du den aldri tilbake. Noensinne. I stedet sitter du igjen med en tid som inneholder ingenting. Bare fordi du ikke tok vare på den.

(Visited 15 times, 1 visits today)