Å gi er vanskeligere enn å ta. Ved å gi ofrer man noe, enten det er noe fysisk eller noe emosjonelt. Å ta, derimot, er å vinne noe. Man får og man mottar ubetinget. Kan hende at giveren forventer noe tilbake, men i utgangspunktet kan man bare ta imot og gå sin vei. Selv om man velger å gjengjelde, så er det å motta noe en fordel og langt mindre besværende enn det å gi. Å gi er å tape, å miste og å skille seg fra det man velger å gi. Det er derfor tøffere å gi fra seg noe. I motsetning til det å ta imot, så gir man ikke til enhver man treffer på. Når man mottar noe, er man mer tilbøyelig til å ta imot fra enhver person, men når man gir, gir man ikke til hvem som helst. For det å gi er å ofre, og det å ofre er en ganske tillitsfull handling. Ved å gi til noen, er det et bevis på at mottakeren betyr noe for en selv. Jo mer man gir, jo mer betyr mottakeren. Det er altså et sterkt bånd mellom det å gi og mottakerens betydning for giveren.

Det hender til tider at man også gir uten at man tenker over det, uten at mottakeren betyr noe som helst. Det kan komme av medlidenhet, å gi noen kroner til en tigger for eksempel, eller det kan komme av grådighet, å gi noe ting nå i visshet om at man får noe mer verdt tilbake senere for eksempel. Med unntatt av disse ubetydelige tingene, som jo skjer veldig sjelden uansett, så er det meste av det man gir vekk person- og situasjonsbestemt. I visse situasjoner velger man ikke å gi til en person som man til vanligvis hadde gitt. Og til visse personer velger man å gi dersom situasjonen er riktig, men som man til vanlig ikke hadde gitt. Likevel kan man måle betydningen av mottakeren ved å se på givergleden til giveren. Dess mer man har lettere å gi, dess mer betyr mottakeren. Har du noen gang prøvd å se det fra den vinkelen?

Veldig mange sliter med å forstå sine følelser overfor en annen person. Spørsmål som «Hva betyr han/hun for meg?», «Liker jeg han/hun?», «Hva føler jeg?» og «Hva betyr jeg for han/hun?» er vanlige i slike situasjoner. Det er ikke lett å finne et svar på det, men noe som kan hjelpe er å se på givergleden din overfor personen (det siste spørsmålet blir vel omvendt). Jeg snakker ikke bare om det å gi ting, men også det å «gi» emosjonelle tanker og handlinger. Graden av å gi med en glede er bestemt av hvor sterk man føler for mottakeren. Betyr mottakeren mye for deg, desto mer gleder du deg til å gi. Tenk over deg selv og din vilje til å gi. Har du veldig lyst til å gi? Ja, da betyr nok denne personen mye for deg. Ville du gitt til en annen person det samme? Nei? Da betyr nok den førstnevnte personen enda mer for deg. Ved å sammenligne viljen til å gi, kan man gradere viktigheten til de personene man omgås med. For det å gi er å ofre. I søket på et svar kan det dukke opp en tvil – nemlig usikkerheten rundt viljen til å gi. Man vet ikke om man vil gi eller ikke. Usikkerheten kommer av ubesvarte spørsmål. Man vet ikke nok eller ikke har et svar på det man lurer på. Prøv dette: Møt personen ansikt til ansikt og se om man vil gi. Ved å konfrontere «problemet» direkte kommer de sanne ønskene og viljene frem. Ofring krever nemlig konfrontasjoner. Mange sier for eksempel at de ville ha gitt penger til fattige, men få gjør det når fattige står rett foran dem. Ditt sanne ansikt kommer frem når du støtter på problemer. For å forstå dine følelser, sjekk derfor din vilje til å enten gi ting eller vise følelser ved å møte personen direkte. Slik får du et svar.

Vil du vite det motsatte? Hva du betyr for den andre? Vel, se på hva han/hun har gitt deg eller gjort for deg, så vet du det. Husk at det å gjøre er det samme som å gi, som igjen er det samme som å ofre.

(Visited 11 times, 1 visits today)