Julen er her!

Da har endelig jul 2011 kommet. Dette er en gledens dag for alle, store og små. De store ser frem til å møte venner og familier, mens de mindre gleder seg til å åpne pakkene under juletreet. God mat venter i ovnen og en hyggelig kveld kan ses frem til. I julen blir alle så glade. Det er som om man har ventet på denne dagen i ett år, fordi man vet at man da skal få kvalitetstid med de aller nærmeste. Og slik bør det være i all fremtid. Julen har kommet for å bli.

Jeg sitter nå her alene i huset. Mine foreldre og søsken er på båten til Oslo. De har nettopp vært i Kiel. Det er jo ingen krise, siden de vil være tilbake her i julaften rundt middag. Jeg vet ikke hva som er planen for dagen, siden det eneste som minner om julen i dette huset er en snømann laget av runde isoporkuler. Han har på seg en rød nisselue, to øyer og et skjerf. Ja, da, skikkelig julestemning i huset. Vi hadde en julestjerne, men den har dødd for lenge siden. Ja, ja, vi får nok det koselig, skal du se.

Oppdateringer

Så var det de dagene som jeg ikke har skrevet noe om. På onsdag var jeg på et møte. Det første av veldig mange i fremtiden, vil jeg tro. Selve møtet gikk veldig fint for seg, men det var kaldt. Vi holdt nemlig møtet i et lokale som var under oppussing, hvor varmen ennå ikke har fått etablert seg. Med en liten varmeovn og flere kalde kvadratmeter med dårlig isolerte vegger, gulv og tak, kjente kroppen etter hvert hvor kaldt lokalet egentlig var. Det hjalp jo ikke mye av at vi satt stille i over to timer heller. Gleden var derfor stor da vi ble ferdige, for da kunne vi dra fra det kalde rommet. Og gjett om kulden ute var verre. En allerede nedfrosset kropp i en kald vinterdag, det er uutholdelig. Så vi bestemte oss for en matbit i Da Lat Café, de som hadde lyst. Det var en koselig kveld sett under ett. Mindre koselig var starten av dagen da jeg skulle møte en person før møtet. Denne personen forsov seg og jeg måtte sitte alene i en restaurant i to timer. Jeg kunne gå rundt, for all del, men det var det for kaldt til. Det var jo ingen krise, for restauranten var jo koselig nok til å nyte maten for seg selv. Velkommen til Asian Garden.

Neste dag, torsdagen, skulle jeg kjøre folka til Oslo for den nevnte Kiel-turen deres. Meningen var at jeg skulle kjøre bilen hjem etter det. Vi kjørte i fem minutter og de slapp meg ut. De ombestemte seg og valgte heller å parkere bilen ved havnen. Jeg fikk en bra gåtur hjem. Ellers så skjedde det veldig lite. Jeg prøvde meg i Oslo City litt senere på kvelden, men måtte gi tapt for folkemengden og kreativiteten. Herre, jeg har ennå ikke kjøpt julegaver. Vel, jeg fikk kjøpt én da, men jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å få mulighet til å gi bort denne. Den skal gå til en spesiell person, vet du. Nei, det endte med det.

I dag, fredag, prøvde jeg å sove litt lenger, men klarte ikke. Men koselig nok skulle jeg møte personen som forsov seg sist i Oslo. Gutten hadde klipt seg og ser ut som om han skal ut i krigen. He he. Dama hans kom også, så vi tre fikk en god middag/kveldsmat i Dragon Palace og deres gode dim sum. Det har vært en stund siden sist jeg har spist der. Risvellingen var god, som vanlig. Vi satt og snakket om mangt, men mest om en sketsj vi skal fremføre i den vietnamesiske nyttårsfeiringen i februar 2012. Eller, vi er ikke sikker at det blir noe av den, men vi håper at vi får skrevet et manus slik at vi kan fremføre den. Det var en del gale, men morsomme forslag vi kom med. Stammen har vi, mens innholdet jobbes med. Vi lo i alle fall godt av alle de rare ideene. Får vi det til, blir sketsjen den beste jeg har medvirket i. Jeg skal ikke nevne så veldig mye om hva, siden du får (forhåpentligvis) sett den under arrangementet. Husk derfor å dukke opp den 4. februar i Kolben på Kolbotn. Sketsjen handler om bakgrunnen til at vi vietnameserne kaller oss selv etterkommerne av Dragen og Feen, selvfølgelig ikke slik historien var. Etter maten traff vi tilfeldigvis på to andre venner og endte dagen med en liten vandring i, for anledningen, folketomt Karl Johan.

(Visited 7 times, 1 visits today)