Jeg tenker at det er på tide å oppdatere bloggen lite grann. Det har vært en stund nå, og dere lesere har vel trodd at jeg har dødd et eller annet sted i Somalia. Men nei da, jeg er fortsatt her jeg. I trygge Norge, i mitt trygge rom, foran den like sikre og trofaste iMac-en mens jeg taster de ordene som dere nå leser. Ja, hva skjer? Ikke mye, dessverre. Det er ikke ofte at det skjer mye heller, og det er rart det der. Folk flest har et ganske rolig liv, det er ikke så mye som skjer når man spør dem «Hva skjer?». Vi ønsker spenning, vi ønsker fart, vi ønsker det sidemannen opplever. Men så finner man ut at sidemannen ikke opplever stort mer enn det vi selv gjør. Så hvor skjer all spenninga? Visse tider skjer det mye, og vi blir sliten av det, mens andre ganger, eller de fleste gangene, skjer ingenting. Er det ikke noen som opplever at det skjer ting hele tiden? Jo, det er oss alle. Men det skjer i våre hoder, i våre tanker.

Vi liker å tenke. Vi tenker mye, selv når vi ikke tenker. Det er da vi tenker at vi ikke skal tenke, vi presser oss selv til å ikke tenke gjennom å tenke. Vi bruker tanker til å presse tanker vekk! Snålt, det der. Vel, ja, poenget er at vi liker å tenke. Vi liker å tenke gjennom ting og det som verre er. Når vi har tenkt gjennom tingen, liker vi å tenke videre. Vi lager en historie ut fra hovedtanken. Det har kanskje ikke skjedd, men vi lager historier for det. Og de fleste av historiene plager oss. Som når du har en søt jente foran deg og dere har en veldig fin tid sammen. Også begynner du å tenke, du lager historier. Noen av dem er fine, sånn som at dere ender sammen, dere gjør koselige ting sammen, mens andre er mer av den negative sorten, typisk at hun ikke liker deg, at du bare tror at ting er bra, men at det egentlig ikke er det. Ja, vi liker å lage historier. Greit nok at vi gjør det, men det verste er at vi tror på det.

Alle historiene i våre hoder, tror vi på. Selv de vi har laget selv. Kanskje ikke hundre prosent, men likevel så utslagsgivende at de påvirker våre atferd og valg. Man blir kanskje feigere eller modigere i sine handlinger og man endrer den positive eller negative handlingsmåten. Nei, det er ikke lett å være et menneske. Noen ganger lurer jeg på om jeg har gjort alt for mange gale valg på grunn av de tankene og historiene jeg lager. Jeg har vel det. Mange av dem angrer jeg på, og mange av dem har jeg fortsatt mulighet til å endre på. Jeg lurer på om jeg skal gjøre det eller ikke. Det er jo kanskje en grunn til at man tenker og lager historie slik man gjør. Kanskje det er ting som indikerer på at det blir som historien man lager? Hm.. jeg lurer på..

(Visited 6 times, 1 visits today)