Føler at jeg frøs i hele dag. Håper ikke at det er sykdom som nærmer seg, det har jeg hverken råd eller tid til. Det er fortsatt mange ting som venter foran meg. I tillegg til kuldesjokket har øynene svidd i hele kveld. Jeg må blunke mer.

Jeg husker ikke sist gang jeg var syk, har ikke vært det på noen år nå. Litt småsyk, men det var med det. Håper derfor at dagens frysninger bare er et forbigående fenomen. Det er bare noen få dager igjen til neste møte, denne gang for styret. Det er et viktig møte, da grunnlaget for arbeidet fremover vil bli satt her. Utsetting er ikke et alternativ, til det har vi for lite tid til. Også er det jo snart vietnamesisk nyttår. Ikke nok med det, skolen starter igjen i den andre uken i januar – med eksamen i slutten av måneden. Elskverdig liv, ikke sant?

Startet dagen med en dusj, eller gjorde jeg det? Hm… husker ikke, men jeg tror jeg gjorde det. Nei, jeg er ikke sikker lenger. Ja, ja, samme det. Jeg burde ha svart på noen e-poster før jeg dro til Oslo rundt ett-tiden, men det gjorde jeg ikke. Orket rett og slett ikke, de får vente til jeg har kommet meg hjem igjen, tenkte jeg. Skulle møte noen rundt 1430, men personen kom ikke før tre. Det var fra da jeg begynte å føle at kroppen ristet av den kalde luften, selv om jeg satt i bilen og ventet. Gutten kom og vi dro til Thai-Viet restaurant, hvor vi bestilte en «phở bò» hver, altså en slags vietnamesisk nudelsuppe med biff. Han syntes at den var god, bedre enn hos de andre vietnamesiske restaurantene, mens jeg syntes at den var som så. Jeg er kresen, vet du. Da maten ble ferdig fortært, bevegde vi oss ut i byen.

Vi var innom Gunerius, Oslo City, Byporten, Oslo S, Oslo City igjen og til slutt Gunerius. Vi kjøpte ingenting, men tiden gikk likevel og vi dro til møtelokalet. På veien fikk jeg et anrop fra en annen som også skulle på det samme møtet. Og der sto vi, tre personer utenfor Vietnamhuset og ventet. Ingen var der, og jeg frøs. Gleden var derfor stor da en fjerde person slapp oss inn. Vi måtte vente i 30 minutter før siste person kom. Møtet gikk greit, mye frem og tilbake og veldig mye som gikk langt utenfor punktene som skulle diskuteres, men slik blir det i møter. Dette må skjerpes på, ellers tar møtene for mye tid. Slik var det i dag. Møtet startet 18, men ble ikke ferdig før nærmere 2130. Ikke rart mine øyne svei. Jeg liker ikke hvordan møtene avvikles i det vietnamesiske miljøet, så dette vil jeg endre på. Man kan ikke begynne å snakke om underholdning når man skal diskutere mat og drikke. Men slik er det her, og det er ikke akkurat konstruktivt eller effektivt. Spesielt når punktet «underholdning» kommer senere i listen over saker vi skal gjennom. Nei, vi får se hvordan det blir i fremtiden, man kan heller ikke vende alt på én dag. Ting tar tid.

Jeg kom vel hjem ganske sent, der blant annet en politikontroll medvirket til. Fikk også blåse på en sånn promillekontrolldings, så det var ganske artig. Jeg kom meg unna kontrollen uten noen problemer. Det skulle bare mangle. En ting jeg la merket til var bilen foran meg slapp å blåse, og det samme gjorde bilen bak meg og bak der igjen. Var det fordi jeg er gul i huden og svart i håret? Politibetjenten sjekket nemlig bare førekortene til de nevnte bilene, mens jeg ble både førekortsjekket og promillesjekket. Men ja, utenom den lille tanken brydde jeg meg ikke mer om saken, jeg villet bare hjem til sengen.

Fikk besvart noen e-poster nå nettopp og er derfor klar for sengen. Tror jeg. Men tviler på at jeg får sovet. Er nå blitt vant til å legge meg ganske sent, nemlig. Jeg har filosofert.

Get It Off

Innlegget skulle ha vært oppe for sju–åtte timer siden, men vi har verdens mest «stabile» nett hjemme – Get. I hele høst har det stått på deres hjemmeside: «Bla bla forhold i området bla bla ustabilt nett bla bla går utover brukerne bla bla teknikerne jobber med saken bla bla beklager.» Hallo! Siden september?! Get off!

(Visited 22 times, 1 visits today)