Vet ikke helt hva jeg har drevet med i dag, men føler meg helt utkjørt. Jeg tror jeg har brukt hjernen for mye i de siste timene.

Dagen startet veldig rolig og behagelig, var ikke noe fysisk aktivitet eller arbeid, så jeg burde ikke ha følt meg så utkjørt som nå. Problemet kommer nok av at jeg har brukt hjernen jevnt utover dagen. Jeg tror ikke jeg har sendt så mange e-poster som i dag, noensinne. Jeg har innkalt til møter, jeg har besvart spørsmål og jeg har diplomatisk takket og svart alle henvendelser. Og alt på grunn av én forening. Ja, det er den foreningen jeg nylig ble med. Skjønner ikke hva jeg har begitt meg ut i. Ja, ja, hyggelig å ha noe å drive med, inntil videre.

Knytte nye bånd

Rundt tre–fire-tiden dro jeg til Oslo. Skulle nemlig møte en jente og hennes venninne som jeg har blitt kjent med for noen uker siden. Gjett hvem venninna var da? Ingen andre enn nordmannen som overfalt meg sist gang jeg var på Club Mango. Sammentreff eller hva? Det var ikke bare meg der, selvfølgelig. Min gode venn var også tilstede. Han har nemlig en liten interesse for denne jenta, så derfor har jeg på ei måte ordnet et kaffetreff så ting kan ende lykkelig. For et vær. Det småregnet og småblåste guffent. Vi bestemte oss raskt å ta en pizza, for meg og min venn sin del den andre gangen, på Peppes Pizza. Langt om lenge kom servitøren og pizzaene. Vet ikke hvor mange folk det var der, men tydeligvis mange nok til at vi ikke ble ekspedert før på lenge. Pizzaene tok også sin tid, men ikke overraskende var betalingen over på et blunk. Service på sin beste! Til og med under middagen var jeg sliten i hodet, jeg merket at jeg har tenkt for mye både fra i går natt og i dag tidlig.

Men vi ga oss ikke og dro til en liten nyrenovert kafé kalt Bagel & Juice ved Vika. De hadde tydeligvis byttet stil og hele pakka. Mens vi satt der kom nemlig daglig leder og ga oss en pose med noen oljer og brosjyrer oppi. Tusen takk for det! Jeg tok meg en Caffe mocca, som i seg selv var ganske grei, men jeg likte den bedre hos en annen Bagel & Juice. Kaffestunden var kjempekoselig og vi småpratet om standard ting. Skole, familie, bosted og sånne ting. Ikke akkurat temaer man hopper i taket for, men det er vel normalt ved første ordentlige treff, regner jeg med. Og siden alle måtte hjem på grunn av jobb og annet, dro venninna til jenta til sitt, vennen min ble kjørt til Oslo S, mens jenta ble kjørt hjem av meg. Viste seg at hun bor på den samme strekningen.

Vel, jeg kom meg hjem. Og da fortsatte arbeidet med å besvare alle nye e-poster. Blir ko-ko av det her. Jeg har også fått laget en presentasjon til morgendagens møte, et møte for en nyopprettet komité som har til oppgave å ordne alt til vårt kommende arrangement – vietnamesisk nyttårsfeiring 2012. Som leder i den nye foreningen jeg er med i forventes også det at jeg leder komiteen. Herre, hva er vitsen med en komité hvis oppgave er å avlaste styret, hvis jeg skal lede den også? Men jeg var smart, jeg har nemlig fått oppnevnt en hovedkoordinator som skal lede selve arbeidet, i praksis en «daglig leder». Så får jeg heller leke den «overordnede kontrolløren». Jeg er fornøyd med presentasjonen, selv om det tok sin tid. Men jeg er utslitt.

All tenkning er ikke like

Skulle tro at det er på grunn av all tenkingen, sånn også fra de andre dagene, men det er ikke det. Jeg tenker også mye de andre dagene, men jeg blir ikke sliten av det. Det er faktisk ganske beroligende, det å tenke på noen jeg vil tenke på. Men når tenkingen blir til bruk av hjerneceller, som i dag, da blir hjernen fort kjørt ut.

(Visited 7 times, 1 visits today)