Velkommen til min nye hjemmeside. Jeg har ikke pusset så mye på den, men har gjort en del endringer som du sikkert har merket. Det er alltid litt morsom å endre på ting, slik at man ikke lett går lei av det samme gamle. Den store endringen er dog ikke i selve designet, men heller i innholdet. Fra å kalle hjemmesiden en blogg, velger jeg nå å kalle den for en dagbok. Hva vil det bety for meg som skriver og for deg som leser?

For meg betyr det at det tekstlige innholdet vil gå fra upersonlig til personlig, men ikke til det nivået at alle får vite om mine intime detaljer. Den heter jo en dagbok, så man kan tenke seg likheten. Sett bort i fra de fortrolige detaljene og en del sensureringer, skal jeg brette ut mitt private liv for allmennheten. Det er en form for terapi, men også en mulighet til å bevare de tanker og minner som dukker opp i løpet av mitt liv. Kanskje blir det morsomt å lese dem igjen om noen år? Vi lever dessuten i det 21. århundre, og dagbokføring i form av papir og penn er ikke lenger hva den var. I stedet har flesteparten gått over til den digitale verden med uendelige muligheter for å uttrykke sine meninger. Privatlivet som alle skriker om, finnes ikke lenger. Jeg har fått med meg den stadige klagingen over Facebooks uprivate policyer der nesten alle detaljer om deg er åpne for alles beskuelser. Klagingen gjelder selvfølgelig retten til privatliv, skjerming av detaljer om seg selv og stenging av andre man ikke liker. Jeg ser poenget, men skjønner ikke helt hva man har der å gjøre når man ønsker et privatliv. Jeg sier som mange andre sier, vil du ikke at folk skal vite, så får du holde det for deg selv. Legger du det opp på nettet, kan du bare glemme alt som heter privatliv. Man kan ikke kontrollere nettet, det lever sitt eget liv. Så, ja, jeg vet hva jeg går til når jeg skal føre en dagbok online, men jeg tar den risken. Det er fordi jeg er glad i deg, min leser.

For deg, nemlig, så vil denne endringen kanskje føre til mer oppgitthet. Du vil få masse sånne «What?! Hvorfor leser jeg alt dette?»-tanker hver gang du leser mine personlige tekster. Da kan jeg si at dette er like bra for deg som det er for meg. Mennesket er et vesen som har mye til felles, og det å vite og å være føre var er alltid greit å ha med seg. Kanskje vil noe av det jeg skriver om beskriver det du føler og opplever? Mest sannsynlig er det ikke samme dag vi føler og opplever det samme, men du vil kanskje huske tilbake dager der jeg har beskrevet den samme tanken og opplevelsen du akkurat nå har i deg? Hvis ikke, kan du se på det som en sniktitt på andres dagbøker. Det er morsomt det også.

De endringene som jeg har tatt i denne nye dagboken er språket, innholdet og designet. Du ser hva som er endret visuelt, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Språket vil være mer muntlig, mer personlig og mer, vet ikke, privat? Det er jo en dagbok, og da skal man jo skrive om seg selv. Innholdet vil også endres dramatisk. Det vil bli mer av «I dag var jeg og drakk kaffe med en kamerat…» og litt mindre av «Hva betyr det å være forelsket?». I know, det blir kjedelig, men jeg lover likevel å holde på litt av den gamle stilen i denne dagboken. Jeg skal prøve å «behandle» et tema for hver gang jeg føre opp en dag. Så hvis jeg under kaffestunden snakket om, tja, det å være forelsket, skal jeg prøve å skrive mer om emnet. En fin miks, med andre ord. En liten negativ ting er at det ikke blir så mange bilder (som om det er så mange fra før) i selve teksten. Jeg satser mer på det skriftlige innholdet. Bildene, og annet material, vil bli lagt opp et annet sted i dagboken. Etter hvert som ting dukker opp, kommer det selvfølgelig litt info om det.

Ja, siden dette er mitt første innlegg, velger jeg å stoppe her. Snart. Jeg vil ikke føre hver eneste dag, for det er ikke så mye som skjer i mitt liv. Jeg håper at jeg legger inn minst to innlegg i uken, men det kan gå uker der jeg ikke føre inn noen ting. Noen uker kan det bli flere innlegg, så ting må ses an. Jeg håper du liker designet (det er ikke jeg som har designet det) og det nye systemet. For meg er det mye lettere, nå som jeg ikke er avhengig av å sitte foran iMac-en min for å oppdatere dagboken. Jeg kan gjøre det hvor som helst, så lenge det er tilgang til internett. Yeah!

Kos deg!

Å ja, én ting til. Det er jo jul nå, så det kan bli hektiske tider fremover. Ikke forvent for mange innlegg i disse tider. Og god jul!

(Visited 14 times, 1 visits today)