Lenge siden nå. Jeg husker den gang jeg smakte på en slags kjeks med en kremlignende topp på den ene siden. Selve kjeksen var liten og rund, mens kremtoppen var hard og formet som en blomsterknopp. Den fantes i forskjellige farger, men jeg husker ikke lenger hvilke farger. Kremtoppen satt fast på kjeksen og fikk det hele til å se lekeaktig ut. Nå som jeg prøver å huske tilbake hvordan de smakte, kan jeg ikke erindre det. Om det har noe å si, så husker jeg hvordan jeg spiste dem. Noen ganger slang jeg hele kjeksen med toppen inn i munnen og spiste kjeksen først før jeg gikk løs på kremtoppen, mens andre ganger holdt jeg toppen og spiste av kjeksen før jeg tok kremen. Uansett metoder, så var det kjeksen som forsvant først etterfulgt av kremen. Det var gode tider.

I går overrasket ei venninne av meg meg med en pose Lindex. Den var for tung til å inneholde undertøyer, så jeg skjønte med en gang at posen bare var til pynt. Gjett hva jeg så da jeg tittet oppi posen? Ja, en krukke med kjeksene og kremtoppene som jeg har glemt for lenge siden. Vi utvekslet nemlig noen ord med hverandre noen uker tidligere, og kom tilfeldigvis borti kjeksen som jeg var så glad i og som det også viste seg at hun var glad i. To-tre søk på Google senere og navnet på kjeksen ble kjent. Crack-It. Det strømmet noen kjappe tanker gjennom hodet i det jeg så bildene av kjeksen. Minner, håp og skuffelse. Håpet om at kjeksen fortsatt eksisterer og lages den dag i dag, og skuffelsen over at de ikke er tilgjengelig i Norge. Trodde vi. For vi ante jo ikke at Europris førte den slags vare. Joa, en slik butikk som har alt som tenkes kan burde ikke komme som en overraskelse at den også hadde Crack-It, men likevel var det ikke noe vi trodde kunne være sant. Jeg fikk en krukke med Crack-It. Jeg fikk en krukke… Hun hadde faktisk tømt innholdet i posen over i en krukke. Njååå… For ei liten stund trodde jeg faktisk at hun hadde en baktanke med det hele, men troen (og håpet) fikk seg en skikkelig knekk da jeg så et kort i Lindex-posen. Et forvarsel om et kommende bryllup i juni neste år. Ja, det var det. Fuglen har flydd, og igjen er bare en krukke med Crack-It-kjekser med harde kremtopper og et «Sett av dagen»-kort til hennes store dag.

Heldigvis smaker kjeksen med den søte toppen like god som jeg ikke husket den. Og mens jeg holder tradisjonen ved like ved å starte med kjeksen før kremen, strømmer gamle minner fra gamle tider via de søte smakene kremtoppen avgir. Takk for gaven! Og jeg gleder meg til å se dere gi hverandre ringene.

Teksten har blitt lest 155 ganger, men kun 1 i dag. Trist, altså.