Å blogge er slitsom, å blogge krever tid og å blogge er krevende. Det er tider der jeg tenker hvor lenge jeg kan holde på. Selv om jeg har tid, så har jeg ikke kreativiteten og ideene til å holde på. Jeg har derfor tenkt nøye på om jeg skal slutte med å blogge, eller at jeg skal blogge mindre. Kan hende er dette siste innlegget jeg legger ut eller kan hende er dette innlegget det siste på lenge. Jeg vet ikke lenger. Så, siden dette kan være det siste innlegget, tenkte jeg å skrive noe fint.

Jeg har blitt kjent med en person som er så glad at hele verden rundt denne personen blir gladere ved vedkommendes nærvær, inkludert meg. Det er så sjelden man møter på en slik person, at det føles urettferdig at denne kloden ikke har flere slike type mennesker. Tenk å møte verden med et smil som lyser rundt som en glorie på flere mils omkrets, som forårsaker flere store bølger med lykke og som gir positive vibrasjoner over alt. Det er ikke så ofte jeg møter på denne personen, men de få gangene jeg har hatt mulighet til det så har jeg blitt beveget av det bekymringsløse minet. Litt synd at det ikke er oftere.

Vel, jeg føler at jeg har vært heldig som har møtt på denne personen, så jeg unner alle denne muligheten. For det å møte på en som ser på verden som et positivt sted, er som å møte enden av regnbuen. Med det avslutter jeg for denne gang. Jeg håper at mine innlegg har bidratt med noe positivt til alle, noe som er et litt rart ønske siden de fleste av innleggene er negative. Ikke mer å gjøre med det. God høstferie, god jul, godt nytt år, godt nytt år igjen, god vinterferie, god påske, god pinse og god sommerferie!

Teksten har blitt lest 23 ganger, men kun 1 i dag. Trist, altså.