I morgen braker det løs for n-te gang for min del. Semesterstart. Jeg kan se frem til å våkne klokken 0630 hver dag i fire uker fremover. Ekstremsport med ti studiepoeng under én måned. Håper brukket rygg og smerter i fingrene på grunn av blyantgrepet er det verste etter endt januarmåned.

Så var det livet i disse dagene da. På fredag dro jeg opp til en venn for å overnatte til lørdagens jobb. Jeg pleier å gjøre det, fordi det er kortere vei til jobben når man sover igjen i Oslo og fordi sovetiden blir lengre. Jeg sov likevel ikke så lenge. Som vanlig hos denne vennen startet besøkstiden med en kanne te, som etter hvert ble til fem, seks kanner. I avisene står det så fint om å drikke rødvin en gang i blant, så vi drakk også rødvin. To glass hver. Gutten kan lage mat. Han slang litt ting og tang på ei panne, viftet med en magisk stav og vips så ble det en bolle med rekesuppe og en tallerken med wokka (det er faktisk et godkjent norsk ord) svinefilet, brokkoli, løk og så videre.

Takk Gud for sånne venner. Det eneste jeg kan wokke er en pakke nudler med et egg oppi. Egget slenges bare oppi, så det er sagt. Er jeg i det kreative hjørnet, noe jeg ofte er, slenger jeg oppi to egg. Føler jeg meg ekstraordinært kreativt den dagen jeg wokker nudler, kan det hende at du finner noen grønne skiver agurk som topper det hele. Vel bekomme!

Jeg slapp å wokke den fredagen, og derfor ble jeg også mett. Dagen glei over til natten, og mens vi lyttet til god musikk uten tekst, nippet vi på det fine vinglasset han hadde kjøpt inn. Utrolig var jeg kjip nok til å si i fra at jeg måtte legge meg. Jobben ventet nemlig på meg om seks timer. Så vi la oss da, han i sengen sin, jeg på sofaen som selvfølgelig hadde en liten helning. Helningen ga dårlig liggestilling, for enten presset ansiktet og hele forkroppen mot sofaryggen eller så skled rumpa og ryggen mot den samme ryggen. Jeg sov ikke så bra. Jeg sov ikke i det hele tatt, tror jeg.

Klokken viste ett, så to, deretter tre og til slutt fire. Jeg snorket fem. Før det, da klokken viste ett, to, tre og fire, var det mange rare forestillinger i hodet mitt. Det var som å se på en film med himlingen som skjerm. Og det var en kjempebra film. Den ble faktisk bedre og bedre etter hvert som jeg la mer detaljer på den. Da filmen sluttet, dukket en annen forestilling opp i hodet mitt. Denne gangen drømte jeg om at filmen var virkelighet. Jeg tror ikke den blir det, men jeg håpte på det. Eller blir den det? For selv om den var en kjempebra film, var det ikke så bra slutt på den. Uansett hvor mye jeg forandret på filmen, endte det aldri bra. Jeg skjønner ikke, det er jo min film. Vist rett fra mitt hodet. Men likevel får jeg aldri slutten til å bli bra. Hele filmen var kjempebra, men slutten… den fikk jeg aldri til. Kanskje den blir virkelighet allikevel?

Jobbehelg

Da mobilen så vidt ga fra seg den første tonen, slo jeg den av. Jeg var våken og klar for jobb. Og det ble en rolig jobb. På rådhuset hadde man hatt en såkalt «Juletrefest» som innebar mange stoler og bord. Mye av dagen på jobben gikk til stolstabling og -rydding. Greit å ha noe å tusle med. I tillegg gjorde jeg så mye foreningsarbeid som mulig, der jeg satt med tilgang til PC og internett. Deilig jobb.

Jeg kunne ikke dra til min venn etter endt jobb, da han hadde dratt motsatt vei – til Askim – for å hjelpe sin bror med å male veggene. Så da dro jeg for å være det femte hjulet med et kjærestepar for litt mat. Jeg spiste stekt ris, min standardrett hvis jeg ikke orker å se gjennom menyen. Den var ikke noe god. Jeg husker fortsatt det svære saltflaket som ga meg et sjokk. Tenk deg følelsen av å tømme en saltbøsse rett i munnen. Ferdig? Det var sjokket. Vi besøkte, etter maten, det nye Vietnamhuset. Der skal jeg «bo» i to år fremover. Jeg skal bruke kontoret som leseplass. Hi hi hi. Det er nemlig et kjøkken der, tre svære rom og et kontor for styret. Og dusj! Bingo! Og jeg har nøkkel til hele herligheten! Dobbelbingo! Rett under huset er det kebabsjapper som perler i en tråd. Trippelbingo! Vent, jeg spiser ikke så mye kebab. Bare ta vekk den siste bingoen.

Broren som er født etter meg bor midt i «Migrapolis»-landet, så det tok ikke den lange tiden å komme seg dit fra Vietnamhuset. Jeg sovnet der. Fikk litt bedre søvn denne gangen, selv om klokken viste både fire og fem. Mer søvn, bedre humør. Og jobben på søndagen gikk glatt. Brukte det meste av jobbdagen til å skrive sider opp og sider ned for foreningen. Det har blitt for mye papirarbeid. Unyttig? Ja, men nødvendig.

På’n igjen

Så her er jeg nå, i Askim, og skal gjøre meg klar til et nytt semester. Jeg gleder meg, for i år tror jeg det blir noen spennende emner. Jeg gjør det alltid, gleder meg på starten av hvert semester. Når to uker har gått, ønsker jeg derimot at jeg er på ferie. Uu… snakk om ferie. Husker du at jeg nevnte om en pilegrimsreise? Dette blir bra sommer! Mer om den reisen senere.

Men før det, så er det to gørrkjedelig emner til februar, før de virkelig store gutta dukker opp. Vi snakker om femten studiepoengsemner, hvert av dem. Og «dem» består av tre emner. Heavy, men også spennende. Hør på navnene da: Planlegging og utforming av gater, Regional planlegging og Vern og forvaltning av norsk natur. Ok da, det høres ikke så spennende ut. Jeg prøver bare å psyke meg opp til disse tunge fagene.

Godt semester (for dere som er student)!

(Visited 14 times, 1 visits today)