Kjære dagbok, jeg orker ikke mer.

Fikk i dag gitt julegaven til min lillesøster, endelig. Har ventet lenge på den og det måtte første virkedag etter nyttår at den kom. Vet ikke om hun er helt fornøyd med den, men regner med at hun blir det en dag. Hun fikk en fin MacBook Pro, men en på hennes alder pleier jo å være mer vant til en PC med Windows installert inni. Jeg er ikke så glad i Windows etter at jeg oppdaget Apple sin vidunderlige verden i to tusen og fire, da jeg kjøpte meg min første Apple-maskin – en iBook G4. Den dag i dag funker fortsatt iBook-en, men den er ikke ofte i bruk nå som jeg har en iMac. Den gang var jeg fattig som en student bør være, og derfor var kjøpet av en ny iBook G4 til ti tusen kroner ganske sviende for lommeboken. Men i ettertid var jeg glad over kjøpet. Det var den beste datamaskinen jeg noen gang har hatt, den gang altså. Den ble aldri ødelagt, aldri angrepet av virus eller andre skumle sykdommer, den hang seg aldri og den «klikket» aldri. En hel annen verden i forhold til tidligere Windows-PC-er. Fra da av, var det Apple som gjaldt. Jeg håper at lillesøsteren også vil få den gode opplevelsen som jeg hadde. Gaven er i alle fall gitt, så hun må nok leve med den.

Var ute en tur på Ski Storsenter, bare for å se litt rundt. Titte litt her og litt der. Det er ikke ofte jeg er ute og titter alene for meg selv. Som oftest finner jeg ikke noe, så derfor drar jeg ikke. I dag fant jeg heller ingen ting. Jo, det ble en Apple Magic Trackpad som jeg nå lenge har hatt lyst på. Jeg har bare ikke skaffet meg en. Glad jeg gjorde det i dag. Deilig å slippe musen og såkalte musehåndledd. Her styrer jeg skjermen med Trackpad-en slik man gjør med en iPad eller iPhone. Geniale mennesker, de Apple-folka. Traff på storesøsteren og hennes familie mens jeg vandret inni Lefdal – de var ute etter en ny TV – og småniesene lurte på hvor gavene deres var. Det var jo derfor jeg var i senteret, for å kjøpe disse gavene. Jeg spurte hva de ville ha og de sa penger siden de sparte til et nytt kamera. Dermed var den gaven i boks og lommeboken ble én femhundrelapp mindre.

Så det var den mandagen. Dro hjem for å forberede meg til onsdagens møte. Jeg har i det siste følt meg veldig fraværende. Borte, liksom. Folk snakker til meg og jeg klarer ikke å følge med, jeg får ikke med meg det de sier. Folk ringer til meg og jeg klarer ikke å fokusere at jeg mister tråden hele tiden. Vet ikke hva som skjer, men det kan komme av lite energi. Jeg føler at jeg er treg. Ting jeg selv har sagt at jeg skal gjøre, glemmer jeg når jeg skulle gjøre det. Ja, ja.

Jeg tror jeg ikke klarer det mer, kjære dagbok.

(Visited 13 times, 1 visits today)