Det fins flere veier til Roma, sies det. Vel, det finnes også flere veier til Nidaros, men det er kun én av dem jeg skal følge. På grunn av rutens lengde, oppdaterer jeg dette innlegget litt etter litt. Fra Oslo finnes det i hovedsak én rute opp til Trondheim, den såkalte Gudbrandsdalsleden. Denne leden (som forresten betyr en farvei langs kysten) har på den første biten to ruter man kan velge mellom: Den opprinnelige ruten som går vestenfor Mjøsa og en alternativ rute som går østenfor Mjøsa. Litt ovenfor Lillehammer møtes rutene og går da «samlet» til Trondheim. Jeg har tenkt å gå den østlige ruten fordi jeg trodde det var den ruten som er den originale, men som jeg fant ut at jeg bommet totalt på. Nå som jeg har «forberedt» meg mentalt på den østlige ruten og hele greia, gidder jeg ikke å endre til den vestlige ruten. Foruten Gudbrandsdalsleden finnes det flere ruter fra andre steder enn Oslo som fører til Trondheim, du får dem alle på pilegrim.info.

Forutsetningene:

  • Jeg tar utgangspunkt i at jeg går pluss/minus 35 km per dag (ca. 4 km i timen, 9 timer). Det høres mye ut, men det er overkommelig. Antallet kilometer kan variere avhengig av avstandene mellom overnattingssteder, men også terrenget har mye å si.
  • Ren vandring vil være på 20 dager, tror jeg, og det betyr at jeg har ni dager igjen til blant annet ekstra overnattinger, skader, landskapstitting, naturnyting og andre overraskende hendelser.
  • Jeg skal prøve å overnatte mest mulig i telt for å spare mest mulig penger. Teltsoving avhenger av tre faktorer: Våtheten, luktnivået og styrken. Har jeg blitt gjennombløt på grunn av regn, må jeg få skifte til mindre bløte klær samtidig som de bløte må få lov til å bli tørre. Da passer ikke et telt.  Med andre ord, fint vær gir mye teltsoving. Har jeg sovet noen dager i et telt uten mulighet til å vaske meg, vil folk klare å lukte meg på flere mils avstand. Ikke bra. Og hvis jeg har sovet dårlig i noen dager, trenger jeg en ordentlig seng som kan pumpe inn nye krefter.

Og selve ruta:

  1. Middelalderparken (Oslo) til Arteid Vestre (Kløfta). Det hele starter i Middelalderparken i Gamlebyen, Oslo. Herfra går ruten til Vålerenga og deretter Valle Hovin, Østre Aker, Alnabru, Furuset, Haugenstua og Stovner. Du hører på navnene at dette er en hard start på pilegrimsleden på grunn av alt asfalten. Fra Stovner treffer jeg den første skogen med navnet Gjelleråsen, før noen åkre tar over. Ruten krysser E6 ved Lund, Skedsmokorset, før jeg må gå langs noen åkre igjen. Jeg vil nok treffe på mange av slike åkre under turen til Trondheim. Vel, vel, Leirsund venter på den andre siden av E6, hvor jeg deretter tar en brått sving nordover mot Frogner og Lindeberg. Første overnattingssted blir Arteid Vestre som ligger cirka to–tre kilometer fra Lindeberg. Arteid Vestre er et lite søtt stabbur som ligger i landlige omgivelser. Dette blir bra, vil jeg tro. I den første dagen har jeg da lagt bak meg 40 km, igjen venter 603 km.
  2. Arteid Vestre til LetoHallen (Dal). Dette søte stabburet ligger ikke langt unna Kløfta, som også blir stedet jeg streifer forbi. Deretter følger en cirka syv–åtte kilometer lang tur, som også inkludere kryssing av E6 (igjen), i en fin blanding av åker og skog. Et lite opphold ved navnet Sand før skogen igjen tar over akkompagnert av flyene ved Gardermoen. Flysusene følger meg helt til jeg kommer meg oppover gjennom Elstad, Melby og Sessvollmoen, med endestasjon i LetoHallen ved Dal. LetoHallen har stive priser, at jeg tror det mest sannsynlige vil være et telt utenfor hovedinngangen til hotellet. Hvis jeg ikke blir kostet vekk fra inngangen har jeg da lagt bak meg totalt 67 km. Ikke verst. 576 to go.
  3. LetoHallen til Lysjøhimet (Eidsvoll). Med Dal sentrum i øst sikter jeg mot Råholt og Eidsvoll Verk, som jeg så vidt berører fordi jeg heller velger å følge toglinjen. Kanskje jeg får sett flytogene raser forbi? Ellers er denne strekningen veldig landlig med «endeløse» åkre og et eller annet bondegårdsdyr. Derfor blir det herlig å se mennesker igjen i Eidsvoll. Jeg stopper ikke her, nei, det blir nok bare litt innkjøp av mat. Når dette er gjort, blir det trasking parallelt med elven Vorma og forbi Minnesund i vest (hvor Mjøsa munner ut). Skogen venter med sine små tjern som Fløyta, Holtsjøen og Lysjøen, som også blir det tredje overnattingsstedet mitt. Her fins ei ubetjent hytte med navnet Lysjøhimet. Blir sikkert en herlig natt uten strøm og utedo. Og vann i bekken. 102 km ligger hytta unna Oslo. Til Trondheim ligger hytta hele 541 km unna.
  4. Lysjøhimet til Ekeberg Gård (Tangen). Det er så mange små innsjøer etter denne ubetjente hytta at jeg blir nødt til å ta meg en fisketur, kan jo ikke la en slik mulighet gå fra meg. Vi får se. Selv om jeg går på grusvei, blir det midt i tjukkeste skogen. Jeg blir i hvert fall godt kjent med Prestmarka som skogen også heter. «Verden beste boller» selges i Espa, sies det. Dessverre blir det nok ingen Espa-boller på meg, jeg skal bare rusle forbi, eller… Nei, jeg tar noen boller likevel, jeg. Disse skal jeg tygge på langs skjønne Mjøsa mot Tangen. Etter Tangen er det atter igjen skog og åker. Et lite gård med navnet Askum vil få meg til å savne hjembyen Askim, men det får nå være. Jeg håper jeg fortsatt har noen boller igjen til å trøste meg med når jeg nærmer meg Ekeberg. Ikke det berget i Oslo, nei. Soveplassen blir Ekeberg Gård, 134 km fra start og 509 km til slutt. På bildene ser gården unektelig koselig ut, med sine trivelige tømmerhytte og bålplass ute. Her får jeg også ladet iPaden. Yeah!
  5. Ekeberg Gård til Ynglingen herberge (Hamar). Jommen sa jeg skog og åker. 30 minutter gåing fra Ekeberg mot nord, møter synet av et langstrakt jordbrukslandskap meg. Det er dyrket jord over alt, men, hallooo… Atlungstad Brenneri? Blir det endelig fest på meg denne 5. dagen av turen? Spørsmålet er om det blir viggofest eller byfest, siden Hamar ligger kun et steinkast unna. Ta det som det kommer, men slektsbesøk blir det i hvert fall. Har nemlig en onkel og hans familie som bor der. Et annet spørsmål er om det blir overnatting i Hamar eller ikke, siden neste overnattingsmulighet er litt langt unna. Det får bli Hamar, i Ynglingen herberge. Jeg har da gått 20 km fra Ekeberg og totalt 154 km siden Oslo. Igjen venter 489 km.
  6. Ynglingen herberge til Pilegrimsstuggua (Moelv). Ca. 20 km nordvest ligger Brumunddal, en søt liten by, som jeg nok går fort gjennom siden jeg allerede har brukt mye tid i Hamar. Selv om Trondheim ligger mot nord, svinger jeg vannrett mot vest etter Veldre. Min følgevenn E6 krysser jeg ved Jaren/Frydenlund, hvor jeg deretter sikter mot Mjøsa og Moelv. Men før det blir det overnatting på Ringsaker, rettere sagt Pilegrimsstuggua. Et herberge for pilegrimer ved den 900 år gamle og vakre Ringsaker kirke, som er viet til St. Olav. Milesteinen vil vise at det er 451 km igjen til Nidaros. Da har jeg vel gått lange 192 km.
  7. Pilegrimsstuggua til Fåberg menighetshus (Fåberg). Første by: Moelv. Dette tettstedet kommer jeg såvidt innom siden jeg skal gå på ytterkanten av det bebygde området, nær vannet. Etter Moelv er det en salig blanding av dyrket mark og skoger, med noen bekker små. Terrenget i dette området er nokså bølgete, så det blir tøffe steg mot Brøttum. Det jevner seg litt ut etter dette når Lillehammer står for tur. Jeg har faktisk aldri gått i Lillehammer-by, så dette blir en fin anledning for å se byen som jeg har kjørt gjennom og forbi flere ganger. Til tross for den lange vandreturen fra Pilegrimsstuggua og flust med overnattingssteder, går jeg noen kilometer til og ender i søte Fåberg. Bygden rommer et menighetshus, ypperlig for bortkomne sjeler som meg. Her kan jeg drømme om de resterende 412 kilometerne og glede meg over de 231 tilbakelagte kilometerne.
  8. Fåberg menighetshus til Mageli Camping og Hytte (Tretten). Nå er det kun vandring langs elven Lågen, bare litt lengre oppe i høyden. Jeg tror utsikten blir kjempevakkert til tider. I ny og ne støtter jeg noen severdigheter som gamle gårder og kirker, hele tiden i landlige omgivelser. Jeg går forbi Stubberud, Skåden og Tretten, før jeg slenger av meg sekken på Mageli Camping og Hytter. Det blir nok ikke i selve campingområdet, men rundt der. Prisen er for stiv for meg. Herlige Losna-innsjø ligger noen skritt unna. Blir det fisk i kveld? 266 km. 377 km igjen. Nærmer meg nå.
  9. Mageli Camping og Hytte til Pilegrimssenteret Dale-Gudbrands gard (Sør-Fron). Dagens etappe ligner på gårsdagens etappe. Dyrket jord blandet med skog og innsjø. Sjansen er stor for at gåfarten er lav for å få med meg alt. Et stopp i Fåvang er nok naturlig for å skaffe seg proviant. Ringebu er neste bygd som venter på meg, etterfulgt av Vålebru tettsted og andre gårder på rekke og rad. Endestasjon for i dag blir stedet med det sære navnet Hundorp, tidligere det viktigste senteret i Gudbrandsdalen, og Pilegrimssenteret Dale-Gudbrands gard. Blir bra med litt faglig påfylling i senteret. 302 km har jeg gått. 341 km skal jeg gå.
  10. Pilegrimssenteret Dale-Gudbrands gard til Kirketeigen Ungdomssenter og Camping (Kvam). Litt vimsing i Hundorp, før ferden fortsetter mot Vinstra forbi Harpefossen. Herfra er jeg omringet av høye fjell på begge sider av elven Lågen, i samme bås som gode gamle E6. Men hva gjør det når jeg, her i Nord-Fron, her i Sorperoa, krysser tallet 321,5. Tallet som markerer at jeg har gått eksakt halvparten av pilegrimsleden. Det blir ei pølse i brød for å feire denne milepælen i mitt liv. Etter pølsen fortsetter feiringen i det stille mot Kvam og dagens hvilested, Kirketeigen. Skal vi se, da har jeg gått i 334 km siden hvilestedet ligger 309 km fra Nidaros. Og se, 10 dager på ren vandring. 10 dager igjen.
  11. Kirketeigen Ungdomssenter og Camping til Jørundgard Middelaldersenter (Sel). Etter hvert som jeg går lengre vekk fra Kvam, vil jeg merke at fjellene tar over for jordbruket. For nå nærmer jeg meg Otta og Dovre. Fortsatt innesprerret mellom fjell og skog, går turen gjennom Bjørkerusta, Sjoa og til slutt Otta. Litt byvandring før jeg fortsetter til Sel og Jørundgard. En middelalderseng som er 1,6 meter lang venter på meg. Utsikten mot fjellene skal jeg nyte til det fulle. 369 down, 274 to go.
  12. Jørundgard Middelaldersenter til Fokstugu Fjellstue (Dombås). Nå gleder jeg meg, for ifølge en kommende prest er Dovre et sted man absolutt må innom. Han vet nok hva han snakket om, han som har gått turen to ganger før. Hva kan jeg vente meg? Første delen er som de siste dagene, innestengt mellom fjeller og E6, men rett etter Dovre-by skjer det ting. Her ypper mennesket seg mot naturen og går opp fjellet, langs bekken Rådåa, forbi Hovda, Arnkleivshøi, Hardbakken og Nordsæterranden. På det høyeste skuer jeg over verden fra 1210 meter over havet. Kanskje jeg blir kvitt høydeskrekken? Jeg er nok ganske utmattet når jeg siger meg om på Fokstugu Fjellstue, 409 km fra kjære hjem. Heldigvis er det bare 234 km igjen til målet.
  13. Fokstugu Fjellstue til Kongsvold Fjeldstue (Oppdal). Nevnte jeg at det blir bare fjell og søte små bekker fremover? Vel, da sier jeg det igjen, det blir fjell og søte små bekker fremover. Disse strekningene er det beste med hele turen. Det kan jeg tenke meg. Har nemlig gått til Kjeragbolten, og mer vakker natur skal man lete lenge etter. Opp fjell og ned fjell. Forbi Furuhaugli til Avsjøen, med panoramautsikt over Vålåsjøen, Avsjøen og elven Folla. Jeg går forbi Hjerkinn, som kan smykke seg med tittelen ett av Norges tørreste steder. Lite nedbør, med andre ord. Ha det bra. En stigning fra ca. 900 moh. til ca 1210 moh. tar meg imot. Dette er Hjerkinnshøe. Med mindre jeg ikke har daua, skal jeg kare meg helt til Kongsvold og en myk seng. Med viten om at jeg bare har igjen 198 km og bekjempet Dovrefjell og 445 km.
  14. Kongsvold Fjeldstue til Plasstoggo (Oppdal). Om fjellene er turens høydepunkt, så er dagens etappe turens krem på høydepunktet. En ca. 5 km lang vandring langs elven Driva, før jeg slenger meg etter Vårstigåa, én av de mange bekkene som renner ned til Driva, retning Elgsjøen. Jeg skal imidlertid forholde meg til den vestre siden av Elgsjøtangen og stopper ved Ryphusan. Det ser så bra ut på bildene, og garantert bedre i virkeligheten. Her ligger også en megasøt hytte, som nok bare blir en rasteplass før jeg vender meg mot Driva. Hele tiden med Vinstra-elven ved min side (og E6 på andre siden av fjellet). Gått 481 km, igjen 162 km.
  15. Plasstogo til Hæverstølen gardstun (Rennebu). Ahh… litt normalt igjen. Åker, skog og sivilisasjon. Og E6. Oppdal blir den første byen som hilser på meg siden Dovre, men jeg kommer til å leke en ninja og smyger meg langs sentrumsgrensen med Fagerhaugen i sikte. Fortsatt er det vakre fjell bak meg og like vakre kulturlandskap foran meg. Jeg fortsetter. Forbi Fagerhagugen og dyre Langkloppin, til billigere Hæverstølen gardstun. Hvile. 517 km totalt. Bare 126 km igjen.
  16. Hæverstølen gardstun til Segard Hoel (Meldal). I følge kartet følger jeg fylkesvegen 502 et stykke, før det blir en avstikker ved Nonhaugen. Det er også her jeg og min venn E6 skiller oss. Han til øst og jeg til vest. Takk for følget og vi ses i Trondheim-by. Orkla-elv er nå det nye vennskapet mitt, så lenge det varer. Igjen domineres kulturlandskapet omringet av fjell. Jeg går gjennom Rennebu, Gorset og ender i, hold dere fast, Å. Ja da, det fins steder i Norge med navnet Å og kun «å». Denne å-en er bare én av dem. Er dette ikke bare flott? Jo Aa bodde også i Å, mannen som hadde Norges korteste navn. Lang vandredag, da det ikke finnes andre overnattingsmuligheter før Å. 85 km igjen. 558 km har jeg gått.
  17. Segard Hoel til Svorkmo skytterhus (Svorkmo). Nå som det er bare 85 km igjen av pilegrimsturen, begynner landskapet å bli flatere, men likevel våtere. Trondheim er jo en fjordby og området rundt preges av mye våt mark som myrer, bekker og innsjøer. Fra Å går jeg i jordbruksarealer som grenser mot bratt terreng og fjell. Jeg er i en slags dal når jeg går gjennom Meldal sentrum og forbi Sagvollen. Etter Svorkmo bryter jeg ut av dalen og går opp høyden til Svorkmo skytterhus, 58 km fra Trondheim. Kort gådag, men gikk jo over 40 km dagen før, så trenger hvile. 585 km unnagjort.
  18. Svorkmo skytterhus til Øysand Camping (Melhus). Det er ikke akkurat den store stigningen, men det gjør godt å gå utenom kulturlandskapet for en gangs skyld. Solsjøen blir en herlig avslapningsplass, for de neste 5–6 kilometerne blir i våte omgivelser. Midt i dette ligger Mellingsætra, et småbruk midt i blant skog og myr. En like liten hilsen på dyrene før ferden går rett til Skaun, et tettsted bestående av en Coop, en kirke og en ungdomsskole. Herlig! Det jeg så før Skaun vil jeg også se etter, gjennom Gjerdesætra, Djupdalen og til slutt Buvika, det siste stoppet før jeg står foran Nidarosdommen. Her sover jeg i viten om at jeg bare er 23 km unna helligdommen, på Øysand Camping ved Buvikbukta. Hører jeg fisk på grill? Smaker nok godt etter 620 km.
  19. Øysand Camping til Nidarosdommen (Trondheim). Hm, det ble visst én dag mindre vandring enn jeg hadde regnet med. Det kommer godt med når jeg skal sove ut 643 km rett i plassen foran katedralen. I denne siste dagen vil landskapet være ganske lik den første dagen av vandringen, litt skog og mye asfalt. Og trafikk. Men før det, hvordan skal jeg krysse den lille elven rett etter Øysand Camping? Har blitt lurt av kartet, så jeg må nok gå en annen rute og bruke E39 for å komme meg over til den andre siden, en liten omvei på, tja, 5 km. På riktig vei, sikter jeg mot målet og går gjennom bymarka til Utsikten. Her ser jeg pilegrimsmålet, her de i middelalderen også sto og så at de har kommet velberget fram.
(Visited 27 times, 1 visits today)