Et nytt år har altså kommet. Rare meg tenker alltid på følgende når året må skrives med nye tall: «Hva gjør de som tror på dommedag når enda et nytt år kom uten at det ble massedød?» De må til forskjell fra oss være veldig triste hver gang klokken bikker over til 00:00 den 1. januar uten at noen dør – da vet de at året som gikk har vært bortkastet med alle deres forhåpninger og forventninger. Leit for dem, på en sær måte, men desto bedre for alle oss andre som ikke drømmer om en massedød. Men det er ikke det dette innlegget handler om, nei. Det handler nemlig om forsetter, lovnader og selvbedrag om å endre seg.

Ett av de nyeste punktene i før-jeg-dør-listen min er å kutte ut med å lage lister, men dette er lettere sagt enn gjort. Lister er ikke som tekster. En tekst må ha innledning, hoveddel og avslutning – ellers vil teksten føles ufullstendig. En liste, derimot, har ingen start og ingen slutt. Derfor er lister så bra, og vi alle lager lister hver dag siden de er så lette å lage; handlelister, notater med stikkord, før-jeg-dør-lister, Google-lister, musikklister, Facebook med sine tidslinjer med en litt mer avansert liste. Ja, til og med tingene dine er i en liste – alt står på rekke og rad. Hvorfor sier jeg alt dette? Jo, fordi jeg skal lage enda en liste. En liste som er litt annerledes enn andre lister, en liste man sjelden lager, en liste om ting man hater, en etter-jeg-dør-liste.

Jeg har lagt merke til at lister ofte handler om ting som kommer til å skje eller som man vil skal skje, eller som skjer nå. Ta for eksempel før-jeg-dør-lister – de handler jo om ting man vil gjøre i fremtiden. Musikklister spiller sanger etter hvert som tiden går, Google lister opp funnene man ser etter nå og for senere, Facebook plager deg med dine venners ferske «likes», filmsnutt- og «LOL»-bildedelinger og statuser, og handlelister inneholder varer du skal kjøpe inn etter jobben. For hvert nytt år som kommer, lager også mange av oss nyttårsforsetter – altså en mentalt eller nedskrevet liste over ting vi vil/skal/bør/må gjøre i det nye året. Dette er lovnader som vi er mer enn 100 % sikre på at vi skal holde, men som vi mer enn 1000 % vet at vi ikke vil holde. Likevel lager vi dem. Likevel bedrar vi oss selv. År etter år. Jeg skal lage en slik liste.

En etter-jeg-dør-liste er en liste over ting vi skulle ønske vi ikke gjorde mens vi levde. Med andre ord ting vi gjorde som vi angrer på når vi ligger på dødsleiet. Helt forskjellig fra før-jeg-dør-lister altså. Jeg tenkte hvorfor ikke lage en slik liste mens jeg levde, slik at jeg kan unngå å gjøre ting jeg vet jeg vil angre på? Hm… det blir feil uansett, når jeg tenker meg om. Lager jeg en liste over ting jeg ikke skal gjøre, men som jeg ikke har gjort, så blir de jo en slags før-jeg-dør-liste. Bare at jeg ikke skal gjøre dem. En etter-jeg-dør-liste kan derfor ikke inneholde ting som skal skje, men kun ting som har skjedd. En slags skrifteliste som man gir til presten, en liste over handlinger man aldri mer skal gjenta. Nok prat, her er mitt skriftemål:

  • Kaste ketchupflasken etter den har blitt tom. Jeg angrer hver eneste gang der jeg står og prøver å få ut den siste sausen fra flasketuten, men hvor kun de siste dødelige sprutene hostes opp på alt annet (inkludert klærne) enn maten.
  • Hate Windows. Å hate Windows er å be om bråk. Det har slått meg at det faktisk finnes flere Windows-elskere enn Apple-gærninger, og derfor er vi dømt til å tape en krig vi ikke har startet. Jeg skal ikke slutte å hate Windows, men skal slutte å si at jeg hater det.
  • Skrive en tekst – som nå. Det blir bare tull det som kommer ut fra mine fingrer. Skal bytte over til å lage mat.
  • Lage mat. Maten min dreper.
  • Trene for å holde meg slank slik at jeg kan bruke «slim fit»-klær. Det går en teori om at det er antallet med dobesøk som betyr noe for slankingen, ikke antallet med trening. Jeg bruker god tid på do, ergo er jeg slank.
  • Sjekke opp jenter. Jo mer jeg sjekker (eller jeg tror jeg sjekker), jo mer øker avstanden mellom jenta og meg. Kan ikke kunsten, har aldri kunnet den, og vil aldri kunne den. Dømt til å være munk.
  • Urinere stående. Det går faktisk an å pisse sittende, uansett hvor lite mannlig det høres ut. Man blir glad av å ikke vasse i «sølepytten» rundt doskålen.
  • Sjekke mobilen, Facebook, Snapchat, Tinder, Vietnam Single eller lignende sosiale medier hvert bidige sekund. Unngå skuffelsen, det er aldri noen som skriver til meg – selv med bruken av det fineste bildet jeg har.
  • Gelé på håret om vinteren. Det er hverken kjekk, kul eller tøff å gå med ispigger stikkende ut fra et gjennomfrosset hode og et likblått tryne med en istapp av snørr hengende fra nesen i tjue kuldegrader.
  • Kaste mat. Det dør et barn i Afrika for hvert riskorn jeg skraper fra tallerkenen, og det dør en hel slekt i Asia for hver centimeter kjøttbit som ikke spises opp. Det sa min mor, og mammaer har alltid rett. Alltid!
  • Spise lite grønt, men mye brunt. Det burde vært omvendt. Mer grønnsaker skal inn i denne slanke kroppen, slik at sjokoladene ikke får plass.
  • Skrive vietnamesisk. Jeg tror jeg kan, men folk ler.
  • Danse. Forestill deg en stokk som danser. Nettopp, den danser ikke. Og hvis du mener at dansing er å se en stokk danser, da bør også du slutte å danse.
  • Finne ut svaret på livet. Svaret er 42, men det føles så mye mer enn bare det. Det moderne mennesket har eksistert i ca. 50 000 år, og det har levd og lever ca. 110 milliarder mennesker, og alle har sikkert tenkt på hva svaret til livet er. At jeg skulle være den som fant svaret er like sannsynlig som at en stjerne faller ned på hodet mitt nå og slår meg fullstendig bevisstløs, eller at jeg vinner lotto uten å spille spillet.
  • Like noen – sånn jente–gutt-greie. Kan ikke slutte å tenke på den man liker, og det er slitsom. Som å være i et sted uten Internett: livet går under, verden faller sammen og du må bare finne Internettet. Blant annet for å blogge.

Jeg kommer ikke på flere ting, men skal gjøre som den før-jeg-dør-listen – oppdatere denne etter-jeg-dør-listen når jeg kommer på flere syndere jeg har begått. I mellomtiden skal mitt nyttårsforsett være å synde mindre slik at listen ikke blir for lang.

Apropos død, jeg har lært en ting om den, og det er at døden (og noen få andre ord som «naken», «blind», «hel») ikke kan gradbøyes. Å gradbøye er for eksempel pen – penere – penest. Død, blind, naken kan ikke bøyes. Du er ikke mer død enn det du er, og er du naken, så er du naken. Du kan ikke være mer naken. Eller mer blind. Da har du også lært noe nytt i dette året.

(Visited 32 times, 1 visits today)