Oi da. Så det har altså gått over fire år siden sist jeg har skrevet noe ting på denne bloggen. Rart det der, men det er ingen tid for sutring over spilt år med melk. Den eneste triste tingen oppi det hele er at denne famøse listen over ting jeg må bare gjøre før jeg dør, har blitt forlatt for seg selv i fire lange år. Dere vet den listen jeg starte på i 2012, og som jeg har fulgt opp, eller, oppdatert årlig til og med 2016. Tenk deg det, da. Fem år med oppdatering. Frivillig. Det fortjener en kongelig fortjenstmedalje for god utholdenhet, og en plass ved kongens julebord. Men nok om det. Kongen har viktigere ting å tenke på enn en blogg skrevet av en norsk-vietnameser uten sans for humor. Bare for å sette to streker under min utholdenhet, tar jeg i år alle fire årene fra 2017 til 2020 i en jafs. Skal vi gå i gang?

En liten påminnelse før vi slipper løs Kraken: Dette er en liste over ting jeg må gjøre før jeg bukker under, og eventuelle oppfølginger av meg eller av andre som fjern nok til å gjøre det for meg. Også kalt venner.

  • 2012: Kjøre moped fra nord til sør i Vietnam. Faren for å bli frarøvet lommeboka, bagasjen, klærne jeg går i, mopeden og til og med skoene er unektelig stor, men å oppleve landet jeg er en del av på denne måten er verdt å miste skoene for.
    • 2013: Var i Vietnam i sommer og ble kjørt med bil en sjettedel av landets kystlinje. Nesten så det holdt, men nei, punktet overlever.
    • 2014: Er fattig som en lus, så har ikke vært noen Vietnam-tur i år.
    • 2015: Begynner å bli millionær, men som alle andre millionærer brukes pengene til å avle milliarder. Den dag jeg har den milliarden, ja, da blir det moped i Vietnam.
    • 2016: Jobber meg sakte, men sikkert oppover. Ett steg av gangen kan bli mange steg etter flere ganger.
    • 2017–2020: Jeg har blitt rikere, det må skrytes, og jeg har vært i Vietnam i 2019. Jeg begynner å lure på om jeg nå har ubevisst og stykkevis kjørt Vietnam på langs fordelt på alle turene jeg har vært der. I 2019 var jeg i Sør-Vietnam ved Tay Ninh, Saigon, Can Tho, Rach Gia og Phu Quoc. Glem det. Lurer meg selv. Har selvfølgelig ikke kjørt moped fra nord til sør, men jeg nærmer meg.
  • 2012: Ha piknik under et blomstrende kirsebærtre i Japan. Nærmere himmelriket kommer man ikke, når man sitter der og nyter et par sushibiter mens såkalte Sakura-blomster daler ned mot bakken.
    • 2013: Først må jeg jo komme meg til Japan, da.
    • 2014: Har ennå ikke kommet meg til Japan, nei.
    • 2015: Tror aldri at jeg kommer meg til Japan, heller.
    • 2016: Aldri hatt mer rett i mitt liv som den påstanden fra 2015.
    • 2017–2020: Lykke! Jeg var i Japan sommer 2018, rett før de åpnet de populære klatrerutene opp til toppen av Fuji-fjellet. Aldri har jeg vært i et bedre land. Etter turen er det eneste jeg drømmer om er å flytte dit og bare oppleve landet resten av livet. For et land, for en kultur og for et folk! Så jeg er egentlig litt, men bare litt, glad for at jeg ikke opplevde Sakura-sesongen. Det betyr nemlig bare én ting. I’m going back! Spørsmålet er: Er du med?
  • 2012: Se en VM-fotballkamp. Sjansen er stor at dette blir oppfylt i sommeren 2014, da vi har planer om å dra ned til Brasil og ånde fotballens dufter.
    • 2013: Maybe, baby!
    • 2014: Det ble med drømmen. Like greit når verken Spania eller Brasil vant VM.
    • 2015: Ser frem til VM i Russland om tre år. Heia Norge!
    • 2016: Bare to år igjen. Håper Russland ikke har blitt Sovjetunionen før den tid, og at Norge er en del av unionen.
    • 2017–2020: Droppa lett VM i 2018 for en Japan-tur, men fikk med meg noen kamper i en herlig japansk sportsbarstemning. Husker ingenting av kampene, bare en gjeng japanere som sov seg gjennom dem. Så spennende var det. Jeg ser frem til 2022.
  • 2012: Oppleve kinesisk landskap. Templer som ligger høyt oppe i fjellet, mektige fjell som stiger høyt til værs omringet av tåker og vakre bygninger.
    • 2013: Å se på TVB-serier er ikke det samme, altså.
    • 2014: Triste meg har ikke sett på TVB-serier engang, for å ikke snakke om å komme meg til Kina.
    • 2015: Snart okkuperer Kina hele verden, så i praksis er jeg på kinesisk jord og iblant kinesisk landskap.
    • 2016: Kina står virkelig på med denne okkupasjonen – snart er jo halve Afrika eid av kineserne.
    • 2017–2020: Herregud, endelig! Hvor vanskelig skal det være å stryke ting fra denne listen? Hongkong er dessverre nå en del av Kina, så er du i Hongkong, så er du i Kina. Og i Hongkong får du alt på et kjøp, i alle fall slik jeg opplevde det i 2019. Tett med høyhus som skraper skyene, men også «små» søte templer og eldre bygg med arkitektur fra de keiserlige periodene. Var høyt oppe på høylandet Ngong Ping og besøkte Tian Tan Buddha, en 34 meter høy bronsestatue av en sittende Buddha. Et mektig syn i et mektig landskap. Var også oppå Victoria Peak, svettet hardt i varmen og gikk hele veien ned. Med beina! I 40 grader! Selvfølgelig besøkte jeg det jeg kunne i den uken jeg var der, men Hongkong trenger nok minst 4–5 uker for å komme til sin rett. En rett jeg ikke ser bort ifra å gi når jeg har muligheten igjen i fremtiden.
  • 2012: Ha et eget japanskinspirert hus. Med skyvedører, terrasse under tak hvor jeg kan ta en kopp te mens det regner, japansk hage og seng på bakkenivå. Minimalistisk er ordet.
    • 2013: Jupp, minimalistisk er ordet. Minimalt med penger.
    • 2014: Jeg fant ut at jeg må først ha et hus. Noe jeg også fant ut at jeg ikke hadde. Får vel bare skyve unna drømmen en stund.
    • 2015: Jeg har tatt en kopp te mens det regnet, men tror ikke det var det mest essensielle med dette punktet.
    • 2016: Jeg har faktisk hatt en seng på bakkenivå i 2015 og halve 2016, men det er litt som med teen. Det var nok ikke det mest essensielle med dette punktet.
    • 2017–2020: Har aldri bodd i så mange forskjellige hus i livet som i perioden fra 2014 til nå, men har til gode å mekke på mitt eget lille krypinn. Når det sagt, så begynner lommeboka å bli ganske feit, så dette krypinnet er ved fingertuppen.
  • 2012: Feire 50-års bursdagen med venner fra barndommen. 50-års vennskap, det er lenge det.
    • 2013: Det er ikke lenge igjen! Jeg gleder meg som et barn, eh, voksen kar!
    • 2014: Dette må jo være det mest sikre punktet på hele listen – det går av seg selv.
    • 2015: Går av seg selv, ja. Må snart begynne å telle ned, og ikke opp.
    • 2016: Ingen tvil om at nedtellingen kan starte. 14 år igjen.
    • 2017–2020: Det nærmer seg, folkens! Krysser fingrene for at ikke koronaen ødelegger det til i 2030.
  • 2012: Sende av gårde 100 flytende blomster med levende lys til havs. «Blomstene» er selvfølgelig hjemmelaget som tåler vekten av et telys.
    • 2013: Litt teit punkt, egentlig.
    • 2014: Fortsatt et teit punkt.
    • 2015: He he. Var en liten venninne som skulle virkeliggjøre dette for meg til min bursdag i år, men hun var vel like god på dette med realiseringer av drømmer som meg. Det ble ikke noe av, for de som ikke tok spøken.
    • 2016: Nå har denne venninnen fått seg enda ei unge, så kan nok ikke stole mer på henne. Hm, jeg må nok skaffe meg en ny venninne som kan fikse dette.
    • 2017–2020: Jeg innser nå hvor teit dette punktet er. Det er så lite mannlig som det går an å bli, men jeg står ved det. Det er mer mannlig å holde sitt ord. Skåret noen poeng der hos jentene med det utsagnet.
  • 2012: Se solnedgang med en eller annen mens vi diskuterer livets gåter. Av en eller annen grunn tror jeg at dette er et ganske spesielt øyeblikk.
    • 2013: Fullførte denne i 2013.
  • 2012: Holde en apekatt. Det er noe med aper, jeg bare simpelthen liker dem.
    • 2013: Fullførte denne i 2013.
  • 2012: Gå en hel dag på den kinesiske muren.
    • 2013: He he.
    • 2014: Tror dette blir tungt. Kroppen min blir liksom ikke sprekere med årene.
    • 2015: Pluss at den har blitt feitere med årene.
    • 2016: Og latere.
    • 2017–2020: Var jo i Hongkong da, men lengre unna muren kommer man nok ikke innenfor Kinas grenser. PS: Har ikke blitt tynnere.
  • 2012: Få et «velkommen-hjem»-kyss av kona. Hvis jeg får meg kone da.
    • 2013: He he ganger to.
    • 2014: Hvis jeg får meg kone, ja. Det ser mørk ut.
    • 2015: Har ikke blitt lysere, dessverre.
    • 2016: Famler fortsatt i mørket.
    • 2017–2020: Dette mørket gir ikke slipp. Inntil videre fortsatt kone-fri, og koronafri for den saks skyld.
  • 2012: Backpacking i Asia. Mye Asia her, men av alle verdensdeler, så er Asia der jeg liker meg best.
    • 2013: Det her skal skje! Død eller levende.
    • 2014: Død eller levende!
    • 2015: Ser ut til at dette ikke vil skje «levende».
    • 2016: Og trolig ikke som «død» heller.
    • 2017–2020: Var ikke langt unna da, med mine utskeielser i Asia i denne perioden. Men det er liksom ikke backpacking å ta taxi og sove i hotell med Samsonite-koffert.
  • 2012: Holde barnebarnet mitt. Veldig avhengig av om jeg får meg ei kone. Det må være ubeskrivelig å holde sitt barnebarn for første gang. Da vet du at du har gjort en bra jobb, og vært en bra far.
    • 2013: Gleder meg!
    • 2014: Gleder meg fortsatt, men må kanskje senke kravet til eget barn først.
    • 2015: Må senke kravet til kone først.
    • 2016: Kravet senkes lavere og ned til kjæreste først.
    • 2017–2020: Kravet ligger for tiden på nivå «enhver som går på to bein».
  • 2012: Sove i en hengekøye mens solen går ned og står opp under noen palmer. Det gjør ikke noe at disse palmene ligger i en kritthvit sandstrand og et himmelblått hav.
    • 2013: Egentlig så kan jeg sove hvor som helst.
    • 2014: Fant ut at jeg ikke kan sove hvor som helst. Skulle være hendig og mekket derfor min egen sengebunn. Problemet er at bunnen består av tretten separate og uavhengige planker som går i hver sin retning når man ligger på dem. Noen steder blir det så store mellomrom slik at følelsen av å ligge på dem er like god som å gå i deilige tøfler – med småsteiner inni.
    • 2015: Jeg sover fortsatt på den samme sengen, med de samme plankene.
    • 2016: Plankene er borte og erstattet med godkjent sengebunn. Ingen sandstrand, dessverre.
    • 2017–2020: Har skaffet meg en hengekøye, men sover fortsatt trygt inne i leiligheten uten sol og palmer.
  • 2012: Se en musikal eller et teaterstykke i operahuset i Sydney. Å oppleve ordentlig musikal eller teaterstykke er noe stort, tror jeg, men å gjøre det i selveste operahuset i Sydney er… nei, har ikke ord. Dessuten er det en ting du gjør én gang i livet, uansett.
    • 2013: Go!
    • 2014: Skjønner ikke hvorfor alle reisemålene er så langt unna Norge?
    • 2015: Skjønner fortsatt ikke hva jeg drakk i 2012 som kom med denne listen.
    • 2016: Dette året var nært, altså, men som med alt annet på listen gikk dette punktet også i klosettskålen.
    • 2017–2020: Jeg skjønner ikke hva jeg snakket om i 2016. Trøster meg med Google Street View.
  • 2012: Sykle på Rallarvegen. Det sies at denne ruten er den mest populære og fineste sykkelruten man har her i Norge. Og der det er fint, der er jeg.
    • 2013: Så var formen, da.
    • 2014: Og sykkelen som jeg ikke har.
    • 2015: Hm… Sparkesykkel?
    • 2016: Skaffet meg faktisk en ganske kul sparkesykkel med lufthjul. Den brukte jeg frem til jobben og tilbake til hjemmet. Rallarvegen blir litt for langt unna Oslo-området. Sparkesykkelen har fått en ny eier, forresten.
    • 2017–2020: Du aner ikke hvor mange ganger jeg har kjørt forbi start- og sluttstedet for Rallarvegen, henholdsvis Haugastøl og Flåm. Aldri tenkt sykkeltanken. Sørgelig meg.
  • 2012: Oppleve vietnamesisk nyttår i Vietnam. Har du ikke opplevd nyttår i Vietnam, ja, da vet du ikke hva nyttår er engang.
    • 2013: Jeg vet ennå ikke hva nyttår er.
    • 2014: Får prøve å slå sammen dette punktet med mopedturen.
    • 2015: Deprimerende å gå gjennom listen, altså.
    • 2016: Snart sammenbrudd av depresjon.
    • 2017–2020: Hva. Er. Nyttår?
  • 2012: Dra på en biltur med de nærmeste vennene. Tur + gode venner = minner for livet!
    • 2013: Fullførte denne i 2013.
  • 2012: Dykke. Jeg kan ikke svømme over lange distanser, og i grunn er jeg redd dypt vann. Men som Supermann med sine trikoter, blir jeg også supertøff med dykkerutstyr på meg. Jeg vil se Nemo.
    • 2013: Jada! Dykket i Vietnam i sommer for første gang noensinne. Opplevelsen i seg selv er bare fantastisk, men når man føler at man skal dø hvert syvende sekund – det la en liten demper på totalopplevelsen. Dessuten var området ikke av det beste slaget, så jeg fikk ikke se Nemo! Argh!
    • 2014: Argh! Still finding Nemo.
    • 2015: Can’t find Nemo.
    • 2016: Og nå er også Dory forsvunnet.
    • 2017–2020: Skal jeg bare stryke hele greia?
  • 2012: Se så mange som mulig av UNESCOs verdensarver. Jeg ser av listen at jeg har sett noen av verdensarvene, blant annet Geirangerfjorden og Bryggen i Bergen. Hm, dette må nesten bli en egen liste der jeg krysser av hva jeg har fått sett. Kanskje listen kommer?
    • 2013: Men bare kanskje.
    • 2014: Det ble med kanskje.
    • 2015: Lister er godt å ha, så dette vil skje. Kanskje.
    • 2016: Fortsatt optimistisk på at denne listen kommer.
    • 2017–2020: Jeg må konkretisere dette. Listen må på plass, ellers blir dette en vond liste som en tannverk.
  • 2013: Gå fem mil med innlagte klementin-, kakao- og Kvikk Lunsj-pauser på langrenn. Været skal helst være av det blåeste slaget med en sol som steker toppluen.
    • 2014: Var på en slik langrennstur for noen dager siden. Været var topp, himmelen var delvis blå og solen tittet smått på oss. Dessverre var det bare fem kilometer og ikke fem mil, og dessverre var det verken klementin- eller kakao-pauser. Kvikk Lunsj ble det heller ikke.
    • 2015: Ble en del turer i 2015, men ikke noen gladnyhet å komme med. Kanskje 2016 er året det endelig skjer?
    • 2016: 2016 ble ikke året det endelig skjedde, så jeg har veldig stor tro på at 2017 er året klementinen spises og kakaoen drikkes.
    • 2017–2020: Det har vært bra med Kvikk Lunsj, og en appelsin faktisk. Men det er den kilometeren som er den store veggen. Nærmer meg.
  • 2013: Ringenes Herre- og Hobbiten-maraton helt til øynene spretter ut av seg selv.
    • 2014: Kan ikke gjøre dette før siste Hobbiten-filmen er på The Pirate Bay. Verste er vel at The Pirate Bay for tiden er stengt. Argh!
    • 2015: Har ikke fått med meg at siste del av Hobbiten har kommet. Ja, da! Det blir maraton, snart.
    • 2016: Det ble ikke halvmaraton engang.
    • 2017–2020: Har blitt mange enkeltfilmer, men maratonen lot vente på seg.
  • 2013: Lage ei beboelig tretopphytte – til nød uten innlagt elektrisitet, vann og innedo – gjerne med utsyn over et spektakulært landskap med lite innsyn slik at jeg kan sove halvnaken på balkongen ved solnedganger om sommeren.
    • 2014: Må. Finne. Meg. Et. Tre.
    • 2015: Vanskelig å finne et lovlig tre.
    • 2016: Jeg jakter uanstrengt på tomter med trær i, som jeg kan bygge denne trehytta.
    • 2017–2020: Har en ny strategi. Hvis jeg har et hus med hage og et tre som spytter ut pollen, har jeg kommet langt.
  • 2013: Kjøre på og gjennom alle veier som er stemplet som Nasjonale turistveger, samme hvor mye bensinpengene kommer på.
    • 2014: Ikke med den bilen jeg eier nå, nei. Den kan bare Oslo–Lillehammer – kjører den én meter lengre, ja, da klikker den. Som når man klikker på en penn. Klikk.
    • 2015: Har byttet bil, men denne klikker like mye som den gamle.
    • 2016: Byttet nok til en ny bruktbil, så denne er ikke noe bedre enn sine forgjengere. Men det har skjedd fremskritt hva gjelder kjøring på turistveiene. Se ikke bort ifra at det kommer en egen liste over turistveier jeg har kjørt på.
    • 2017–2020: Jeg har ikke sjekket, men jeg er ikke langt unna. Tror jeg mangler et par, tre veier igjen.
  • 2013: Padle med kano på en deilig høstdag, campe, padle, campe og padle. Hvis en god venn er med, ser jeg på det som et stort bonus.
    • 2014: Høsten er over, så dette punktet gikk i dass for i år.
    • 2015: Gikk i dass i år også.
    • 2016: Jeg kjøpte meg en veldig kul kajakk. Foreløpig støves den ned i boden, men den skal få kjørt seg skikkelig i 2017.
    • 2017–2020: Nå har jeg to kajakker. Har brukt den én gang. Det kommende året er året! Dette punktet skal dø!
  • 2013: Lære å svømme minst 250 meter uten å drukne.
    • 2014: Eller holde seg på land, for da slipper jeg å drukne. Smart.
    • 2015: Har vært smart nok til å holde meg på land hele året.
    • 2016: Hvis kajakken skal få kjørt seg uten at det skjer ulykker, så må jeg få kjørt kroppen min hva gjelder svømming. Jeg ser lyset, folkens.
    • 2017–2020: Jeg kan egentlig svømme, så det eneste jeg trenger er å holde ut i 250 meter. Lett å si.
  • 2013: Legge igjen noen fotspor i alle nasjonalparker i Norge. Det her vet jeg blir en meget tøff oppgave, men sånn er jo drømmer.
    • 2014: Har kanskje vært i noen av nasjonalparkene, men husker ikke hvilke.
    • 2015: Ikke vært noen globetrotter i 2015, som dere ser.
    • 2016: Det burde nesten være ulovlig å ha så mange nasjonalparker som man har i Norge.
    • 2017–2020: Deprimerende å gjennomgå listen.
  • 2014: Ta selfie foran alle rådhusene i Norge.
    • 2015: Vanskelig å ta selfies uten selfie-stang.
    • 2016: Skaffet meg en selfie-stang, men den var dårlig. Venter til 2018 når antallet kommuner reduseres betraktelig.
    • 2017–2020: Har gjort en tabbe. Har vært mange steder, fra nord til sør, men aldri tatt et bilde foran noen rådhus. Tragisk, men på den lyse siden har jo antall kommuner gått en del ned.
  • 2014: Gå den jækla Pilegrimsleden.
    • 2015: Ja, ja.
    • 2016: Ja, ja.
    • 2017–2020: Ja, ja.
  • 2014: Lære meg å padle kajakk.
    • 2015: Kanskje jeg skal bruke litt av millionen jeg har på en kajakk?
    • 2016: Så da har jeg brukt litt av millionen på en kajakk. Det skal bli godt å stryke vekk et punkt fra denne listen.
    • 2017–2020: Kjøpte meg kajakk, og padlet. Det var ingenting å lære. Alt handlet om å ha en kajakk, så går padlingen av seg selv. Litt godt å kvittere denne ut, men det ble ikke den elektriske rykningen i kroppen som forventet. For all del, livet er godt når.
  • 2014: Padle på de beste vannene. Dette henger veldig tett sammen med å lære seg å svømme.
    • 2015: Smartheten med å oppholde seg på land gjør dette punktet litt umulig.
    • 2016: Jeg føler på kroppen at dette vil skje i 2017.
    • 2017–2020: Jeg må definere «de beste vannene». Jeg har dårlig med håp til dette punktet.
  • 2014: Ta alle de mest populære turene ifølge Den Norske Turistforening.
    • 2015: Har ikke tatt en eneste av dem.
    • 2016: Du verden for en lang liste turistforeningen har kokt sammen.
    • 2017–2020: Håpet svinner hen med alderen.
  • 2014: Kjøpe meg en moped, og kjøre Norge rundt. Gjerne i kombinasjon med punktet om nasjonale turistveier.
    • 2015: Byttet nylig til en ny bil, som er mer gammel enn ny. Så har ikke råd til en moped.
    • 2016: Mopeddrømmen henger veldig høyt oppe, men ikke så høyt at den er førsteprioritet.
    • 2017–2020: Hva drakk jeg i 2014? En moped, liksom. Hva skal det være godt for? I hvert fall ikke rumpeballene.
  • 2014: Svømme naken i åpent hav eller innsjø. Fortrinnsvis varmt vann. Og uten tilskuere – som jeg vet om i hvert fall.
    • 2015: Det har vært en veldig kald sommer, og da vil jeg ikke at ting som er liten fra før av skal bli enda mindre.
    • 2016: Har svømt med klær på – ufrivillig.
    • 2017–2020: Har lav selvtillit, og vil nødig skryte av noe det ikke er noe å skryte av. Har dog badet en del ganger da. Med bukse på.
  • 2014: Slutte å lage lister, og starte med å leve livet.
    • 2015: Gjett hva? Det gikk ikke å slutte, eller å starte.
    • 2016: Tragisk at det har blitt flere lister…
    • 2017–2020: Livet mitt er en liste.
  • 2015: Bli rik. Noe som betyr en formue på over ti millioner.
    • 2016: Halvveis nå, men inkludert gjelden er jeg plutselig noen skritt bak startstreken.
    • 2017–2020: Må innrømme at ting ser bedre og bedre med årene. Jeg er på plussiden nå.
  • 2015: Reise til minst fem nye land i løpet av 2016.
    • 2016: Jeg var vel i bare ett land, så vi får bare utsette denne til 2017.
    • 2017–2020: Spikret denne! Eller… jeg må telle. I 2019 var jeg i Kapp Verde, Vietnam, Taiwan, Hongkong/Macau/Kina og Polen! Ja! Og vent, det stoppet ikke der. Var også i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Jeg knuste dette punktet hardt! For et år! I 2020 ble det derimot et rent Norge-år, med mye farting innenfor landets grenser. Men nå feirer vi et godt punkt.
  • 2015: Lære meg bueskyting med pil og bue, hva ellers?
    • 2016: Kajakken kostet mer enn beregnet, så hadde ikke råd til pil og bue. 2017 er året, igjen.
    • 2017–2020: Herre min hatt! Fortsatte jeg og drakk etter 2014?
  • 2016: Bytte ut hele klesskapet, både skap og innholdet. Ny stil må til da klær fra 2004 ikke lenger er «in» og passelig til kroppsfasongen.
    • 2017–2020: Har jo byttet lit, men ikke hele klesskapet. Skap har jeg byttet mye av, men det er nok klærne som er det viktige her. Vi satser på 2022.
  • 2016: Holde formen ved like. Nei, forbedre formen. 20 km på under to timer.
    • 2017–2020: Motivasjonen for eldre mennesker må skapes, den er ikke naturlig til stede som for yngre. Dette blir heftig.
  • 2016: Fange en fisk på over to kilogram med fluefiskestangen, grille den på stedet og nyte en skikkelig måltid ved bålet.
    • 2017–2020: Lite av det, men har tro på at dette landes en eller annen gang. Har jo kajakk nå.
  • 2017–2020: Starte opp og gjennomføre en egen forretningsvirksomhet. Målet er en fortjeneste på 500 000 i ett kalenderår.
  • 2017–2020: Lage en stamtavle. Litt grei å kjenne til sine røtter, det er jo det som holder deg stødig og godt plantet på jorda.
  • 2017–2020: Klatre alle fjell i Norge over 2000 meter over havet. Og det betyr enda en liste.
  • 2017–2020: Samle minst 50 % av alle stolpene i Norge. Et genialt konsept som du bør kaste deg på!

Er det noen poeng med en sluttkommentar? Nei. Eller jo, har du noen ideer til ting jeg bør gjøre før jeg dør?

Teksten har blitt lest 31 ganger, men kun 1 i dag. Trist, altså.